ORDKLASSER

Ordklasser

Ordklasser deles inn i grupper hvor ord som har lignende egenskaper havner i samme gruppe. Vi har 10 ordklasser. Det finner 3 inndelingskriterier for ordklassene:

1. Morfologiske egenskaper - hvordan vi bøyer ordet
2. Synaktiske egenskaper - hvilke plasseringer og funksjoner odet har i en setning
3. Semantiske egenskaper - ordets betydning

VERB
Morfologiske egenskaper: bøyes i tid, modus, aktiv/passiv.
Syntaktiske egenskaper: fungerer normalt som verbal. Finnes unntak
Semantiske egenskaper: Betegner handling, hendelse eller tilstand.
Eks: smile, tro, være, kjøre, gråte.

SUBSTANTIV
Morfologiske egenskaper: bøyes i kjønn, tallm bestemthet
Syntaktiske egenskaper: fungerer som predikativ, adverbial.
Semantiske egenskaper: betegner ting, personer, steder
Eks: mann, sykkel, kjærlighet, blomst

ADJEKTIV
Morfologiske egenskaper: bøyes i kjønn, tall, bestemthet, grad
Syntaktiske egenskaper: fungerer som: predikativ, adverbial
Semantiske egenskaper: betegner en egenskap
Eks: glad, grønn, fin, gammel, morsom

DETERMINATIVER
Morfologiske egenskaper: ikke alle kan bøyes, men noen kan bøyes i kjønn og tall
Syntaktiske egenskaper: fungerer som: står som underordna bestemmelser til substantivet (MIN jakke, EN mann)
Semantiske egenskaper: sier noe om mengde tall eller eierskap til substantivet (TO sykler, DENNE sykkelen, sykkelen hans/min)
Eks: min, hennes, dette, denne, to. fem, et, hans osv

PRONOMEN
Morfologiske egenskaper: personlige bøyes i tall og kasus, de andre er ubøyelige
Syntaktiske egenskaper: opptrer på samme måte som substantiv
Semantiske egenskaper: får innholdet bestemt fra konteksten/situasjonen rundt
Eks: jeg, hun, dere, hvem, hva, seg, hverandre osv.

ADVERB
Morforlogiske egenskaper: Ubøyelige
Syntaktiske egenskaper: står i tilegg til setningsledd og modifiserer innholdet i setningrn
Semantiske egenskaper: Modifiserer innholdet i en setning
Eks: alltid, aldri, snart, ellers, hvordan, altfor, ganske, veldig, svært, ikke, dessuten, også, sikkert, kanskje, nok, vel osv.

PREPOSISJONER
Morfologiske egenskaper: blir ikke bøyd
Syntaktiske egenskaper: står fremfor ledd og indikerer forholda mellom ledda og noe annet i setningen.
Eks: av, etter, om, mot, med, fra, til, på, hos, ved, over, under, gjennom, mellom, før osv.

KONJUKSJONER
Morforlogiske egenskaper: Blir ikke bøyd
Syntaktiske egenskaper: Binder sammen sideordnede setninger
Eks: og, eller men, for

SUBJUNKSJONER
Morfologiske egenskaper: blir ikke bøyd
Syntaktiske egenskaper: bInndeler underordnede setninger
Eks: hvis, da, når, om, at, fordi, siden osv.

INTERJEKSJONER
Morfologiske egenskaper: blir ikke bøyd
Semantiske egenskaper: ytrykk for følelser
Eks: au, oi, ja, hurra

Elevtekstanalyse

åj, elevtekstanalyse var litt av en jobb. Selv om jeg hadde boken og forholde meg til syntes jeg det ble vanskelig. Jeg syntes det var vanskelig å vite hva jeg skulle si om teksten, men etter mye jobbing fikk til litt etterhvert. Men jeg syntes det ble vanskelig å fylle teksten med 2200 ord. Jeg syntes ikke antall ord er dete viktigste jeg, men faktisk innholdet. Jeg ville heller være fornøyd med innholdet, og ha litt for få ord enn bare skrive noe for å skriive flere ord. Men etter å ha jobbet med denne elevtekstanalysen føler jeg meg litt tryggere til eksamen. I en elevtekstanalyse er det viktig å ha med:

• en kort innledning
• Kommunikasjonsnivå
• tekstniva
• setningsnivå
• ordnivå
• oppsummering
• kort respons til eleven
• litteraturliste
• Vedlegg: elevteksten

Det er mye å huske på når man skal skrive en elevtekstanalyse. Men litt moro også! Det er skummelt hvor obs jeg har blitt når jeg leser og skriver setninger, hvordan de skrives og jeg har begynt å tenke mye over grammatikk....

Lese- og skriveopplæring

Nå har jeg vært to uker i praksis i 2.klasse på Brandengen skole. Her hadde jeg fokus på lese- og skriveopplæringen. Elevene lærte å skrive bokstavene riktig med stavskrift, de fleste klarte å skrive ord og noen setninger. De fleste skriver ordene fonologisk, f.eks når elevene skulle skrive fattigdom ble det skrevet "fatidåm". det er ikke veldig rart fordi når barn lærer å skrive leser de ordet høyt inni seg og de skriver det ofte sånn som det høres ut!

For å motivere elevene til lesing fikk alle elevene lese donald hefter. De fikk også turer på biblioteket for å finne bøker de hadde lsyt til å lese. ( det er ikke så viktig hva som blir lest, så lenge det motiverer til lesing).

Jeg syntes det er gøy å se hvor fort barn lærer nye bokstaver, setter de sammen til ord og setninger. Hvor fort de klarer å fortå andre og bli fortått på riktig måte.

Kurt blir grusom

Kurt blir grusom skrvet av Erlend Loe utgitt av J.W cappelens forlag a.s 1995

Dette er en god barnebok på ca 100 sider. Denne boken handler om Kurt, han er en truckfører og har kone og 3 barn. Kurt drømmer om å bli rik. En dag ser Kurt en mann som ligger på kaia, han ligger å sover. Plutselig går mannen i søvne og havner ut i vannet. Kurt hopper ut i og svømmer ned til bunnen for å hente han opp igjen. Da sa mannen at kurt hadde reddet livet hans og ga han en stor diamant. Kurt ble kjempe glad og dro rett til gullsmeden, hvor han fikk 50 000 000 kr for diamanten. Kurt sa opp jobben og kjøpte seg alt han hadde lyst på.... men etter en stund ville ikke kurt bare gå hjemme å kjøpe ting han hadde lyst på, han ville bli statsminister så han kunne bestemme ting. Han lagde plakater og prøvde å få mange stemmer. men når de talte opp stemmene hadde Kurt bare fått 1 stemme og den var det Kurt som hadde gitt. Kurt ble grusom! han ble sint og ødla hele byen og kjørte på stortinget og måtte i fengsel over natta. Kurt måtte i retten og fikk to valg. Enten måtte han betale 40 000 000 kr eller gå i fengsel. Da ville Kurt betale 40 000 000. Han ga noen av pengene som var igjen til Kona hans Anne lise så hun kunne bruke det til hva hun ville. Og nå hadde de det sånn som de hadde det før Kurt ble rik og før kurt ble grusom. Og det syntes alle var veldig bra!

Jeg tror denne boka kan være ganske spennende for barn. fordi mange tenker at de har lyst til å få masse penger. Så finner de ut at det ikke alltid er like lett å være rik, at man egentlig har det greit som man har det. Så det er et fint poeng i boka :)

Grammatikk

Nå har vi hatt noen timer med grammatikk. Det er mye å sette seg inn i, jeg har lært mye men trenger fortsatt å pugge en del. Når jeg begynner å forstå et emne kommer det plutselig flere regler og flere unntak. Men med mye lesing og pugging skal jeg øve målrettet mot eksamen :)

Jeg har lært litt om fonologi, det er læren om språklydene. Et fonem er talespråket som grafer eller bokstaver.

Morfologi er læren om språkets bøyningsformer og ordlagingssystem.(ordlære)
Et mormen er det minste elementet i språket som har selvstendig mening, som betyr noe. Vi har flere ulike typer morfemer. Leksikalsk mofem og grammatiske morfemer (bøyningsmorfem og avledningsmorfemer).

En frase er en gruppe ord innenfor en større helhet som fungerer som et setningsledd eller del av et setningsledd. Vi har to hovedtyper av fraser: sideordningsfraser og underordningsfraser.

Jeg vil bare ha en kort forklaring på tingene vi har gått igjennom her på bloggen, det kan være kjekt å se raskt igjennom ved en senere anledning.

refleksjonsinlegg om akademiske tekster

Hva er mine utfordringer når det gjelder skriving av akademiske tekster?

Jeg syntes det å skrive akademiske tekster kan bli en stor utfordring, det er veldig mye å huske på når man skal skrive akademisk. Siden vi hadde en veldig dårlig norsk lærer på videregående føler jeg at jeg henger veldig etter i norsk. men jeg føler vi fikk en god mal å se på, som kan være til stor hjelp når jeg skal skrive. så jeg gleder meg til å lære hvordan man skriver gode tekster på riktig måte! Ved mye trening, skriver jeg kanskje gode tekster til slutt. Derfor er denne bloggen fin, for her får man jo mye trening og tips fra andre. Man kan også få gode tilbakemeldiger fra lærer og medstudenter.

Christine

Min første blogg

Dette er min første fagblogg. Nå koser jeg meg med safari kjeks jeg har fått av snille Vilde. Tusen takk, nå fikk jeg masse energi til å skrive en super blogg!