Brødrene Løvehjerte

Brødrene Løvehjerte er skrevet av Astrid Lindgren og ble utgitt for første gang i 1973

Denne boken handler om en liten gutt som heter Karl, men han blir kalt kavring av broren sin fordi han liker det så godt. Jonathan og kavring er søsken og har det beste forholdet et søskenpar kan ha! De er så glad i hverandre.

Kavring er syk, og han vet at han skal dø. Døden er noe han gruer seg til og han gråter mye. Jonathan forteller til kavring at døden er ikke farlig, når du dør kommer du til Nangiala, du skal bo i kirsebærdalen. Kavring syntes det høres ut som et fint sted, men han vil ikke være der alene, han vil at Jonathan også skal være med til Nangiala. Jonathan forteller at når han blir 90 år kommer også han til Nangiala, og at det bare virker som to dager for kavring. Men det blir ikke helt som Jonathan hadde tenkt, Huset dems begynner å brenne og Jonathan vil redde Kavring, han går igjennom ild for å redde broren sin, det kjæreste han har. De hopper ut vinduet, det går fint med Kavring men Jonathan dør....

Senere dør også Kavring og brødrene møtes igjen i Nangiala, i Kirsebærdalen. Her har de det fint! Nangiala er et paradis. Helt til Jonathan forteller om Klungerdalen, her finnes både Tengil og Katla. Jonathan forteller at han må reise hit. Kavring blir sint og lei seg og vil ikke at Jonathan skal dra fra han. Senere bestemmer også Kavring seg for reise etter inn til Klungerdalen, dette er en farlig ferd. Kavring blir tatt av ridderne, han juger å sier at han er fra Klungerdalen og at han bor med bestefaren sin. Jonathan hadde fortalt til Kavring at det fantes noen snille i Klungerdalen som sendte fredsduer til kirebærdalen.. Da Kavring så en gammel mann som sendte av sted en due, løp han bort: "hjelp meg, si at du er farfaren min". Og rett som det ble, ble han farfaren til Kavring. Det vsiste seg at Mathias som den gamle mannen het, hadde tatt seg av Jonathan og gjemt han i kjelleren for de slemme. Her blir det nok et gjensyn med de to brødrene.

Tiden går og Jonathan må hele tiden gjemme seg for å ikke bli tatt av ridderne, det vil også bli utdelt 20 hvite hester til den som får tak i Jonathan. Jonathan klarer å redde den gamle mannen Orvar, frihetskjemperen dems, som er fanget i klungerdalen, da han får med mannen hjem blir alle i Kirsebærdalen glade.

Det blir en krig mellom Kirsebærdalen og Klungerdalen, hvor Kirsebærdalen kommer seirende fra krigen. Men Mathias døde. Dette er en stor sorg for både Jonathan og Kavring. De vil være med farfaren sin. Jonathan ble lam i beina og snart kom det oppover i armene. De bestemmer seg for å hoppe utfor stupet for å komme til Nangilima der Mathias er, et nytt paradis.

Dette er ganske spennende bok men ganske trist. Jeg ville ikke brukt denne boka i klassen min med tanke på hvor fint livet etter døden ser ut. Jeg er redd mange barn kan tenke at de også vil komme til Nangiala, og de tar jo faktisk selvmord for å komme til Nangilima. Denne boken kan føre til selvmordtanker. Hvis jeg ville lest denne boka for noen, tenker jeg at den kunne vært fin å lese for noen syke barn som faktisk ligger å venter på døden. De kan tenke at det faktisk finnes et liv etter døden! Som vil være oppmuntrende for de. At det finnes et paradis for dem etter døden, og at alle de er glad i på jorden kommer etter dem!